Hva har strikking å gjøre med historiefortelling?

Hva i all verden har strikking med storytelling å gjøre? For min del nesten alt.

Strikking og historiefortelling

For 8 år siden ble jeg spurt om jeg ville lage et design for et magasin. Jeg blogget allerede for utgiveren om håndverk, så hvorfor ikke? Det var startskuddet på den berømte snøballen som begynner å rulle. Det ble flere utgivelser, og etterhver nettsalg av nye design. Jeg oppdaget ganske raskt at for meg var det ikke bare å skrive oppskriften så var det klart. Hvert design hadde sin historie som ble en viktig del av presentasjonen av alle nye design. Inspirasjonskilden, hvordan jeg hadde arbeidet og valg av navn, alt var en viktig del av historien som utgjorde designet. Dette gjorde at flere fattet en interesse for det jeg drev med. De festet seg til historiene jeg fortalte, noen hadde tilhørighet til, besøkt steder eller kjente seg igjen i historiene. De skapte engasjement.

Historiefortelling er ikke synonymt med «det var en gang», eller en røverhistorie fortalt rundt et bål. Det er de små historiene som får deg til å stille spørsmål, bli nysgjerrig, eller engasjert.

Bruk av den røde tråden har ledet til to utgivelser på Cappelen Damm hvor historiefortelling var en viktig og faktor for hvordan jeg kom inn som helt ukjent inn i et forlag. Selvsagt kombinert med gode design og håndverk. Det som er morsomt, er at mye av grunnen til at den første boken min ble antatt er nettopp fordi den var annerledes enn noe annet som var utgitt tidligere. Historiene i kombinasjon med designenen maktet å engasjere to redaktører som kjempet en kamp for å hjelpe meg med å realisere bokideen min.

Man trenger nemlig slett ikkes å kunne strikke for ha stor glede av bøkene mine, de er nemlig proppfulle av historier. Og når den første historien var fortalt fikk jeg mulighet til å lage en oppfølger. Resten er som man sier historie.